17. nov. 2009

Hva vil man som skoleleder?

Denne uken er jeg på NTNU i Trondheim. Det er andre samling i Master i skoleledelse dette skoleåret. Temaet er Ledelse av skoler i utvikling, del 2. Samlingen de to første dagene har vekslet mellom forelesninger, samtaler og intervjuer. For meg har dette vært inspirerende. Det er en flott gjeng å jobbe sammen med, og det er en fin stemning. Denne modulen bygger videre på, som temaet antyder, det vi startet opp med i fjor. I denne fordypningen er vi særlig blitt utfordret på det å være en pedagogisk leder. Hva slags kvalifikasjoner trenger man for å utøve pedagogisk ledelse? Hva vil du som pedagogisk leder, og hva kan du tilføre en skole? Dette tror jeg er viktig for en skoleleder å reflektere over. Jeg har gjort meg mine tanker om dette, og tror jeg har funnet noe å bygge videre på.

5. nov. 2009

God kommunikasjon i skolen

Hva er god kommunikasjon i skolen? Oppleves læreren eller skolelederen som ekte og engasjert i relasjonene til elevene i klasserommet, og kollegaene på arbeidsrommet, er grunnlaget for god kommunikasjon lagt. På samme måte som skolelederen må legge fra seg rollen der hun/han tilkjennegir at "jeg vet best", må læreren omstille seg fra den tradisjonelle formidlerorienterte lærerrollen til veilederrollen der de støtter opp om den aktive eleven. Det handler ikke om at det faglige ansvaret læreren har overfor eleven skal fjernes, men at elevene blir selvstendige i forhold til igangsetting og motivasjon. Etter hvert når det er automatisert, kan elevene være med å bestemme det faglige innholdet, metoder og vurdering i for eksempel et prosjektarbeid som er igangsatt. Da er vi nok en gang inne på modellen som Sten R. Ludvigsen (2000) beskriver som "klasserommet som læringsfellesskap". Her er elevenes aktiviteter avgjørende, og elevene og lærerne jobber sammen for å bearbeide elevenes viten og ferdigheter.

For å oppnå en mer varig endring i klasserommet, bør ledelsen ha fokus på kommunikasjon i det pedagogiske utviklingsarbeidet til skolen over tid. Ledelsen bør jobbe med personalet på samme måte som man forventer at lærerne skal kommunisere med elevene. For å få dette til må to betingelser oppfylles; oppgavene bør være tydelige slik at personalet skjønner hvorfor de gjør dette, og for det andre må de i forlengelsen av dette slutte seg til ideene. Slik kan vi kanskje være med på å utvikle skolekulturen?