Metakognisjon

Den her filmsnutten er inspirerende!

YouTube - LTS:metacognition. Prof Stephen Heppell

IKT og dannelse - literacy del 2

Carl f. Dons viser til Paulo Freire (1999) som mener at literacy ikke bare kan knyttes til ferdigheter, men og til grunnleggende ideer om demokrati. Da handler det om å bli sett, hørt og motta respons fra andre i samfunnet vårt. Dette er selve grunnlaget for deltakelse i et demokrati. Det er og viktig skal vi lære av hverandre og tilegne oss kunnskaper. I det forrige innlegget mitt var jeg inne på at barn i dag lever i en konvergerende mediekultur, de bruker ulike medier og overfører kunnskap mellom dem. Hvordan kan skolen møte elevene gjennom deres literacy? Dons mener at en sterkere dialog mellom elev og lærer er veien å gå. Freire definerer dialogen som møte mellom to likeverdige subjekter. Det kjennetegnes av tillit og respekt for hverandre, og det at vi tror på hverandre. På bakgrunn av det kan vi skape noe nytt sammen. Inntar læreren denne holdningen til elevenes literacy, er det etter mitt syn stor sannsynlighet for at elevene ser betydningen av lærerens kunnskapsoverføring i skolen. Barna ser at skolen lar dem delta med deres kunnskap i læringsprosessen. Dermed utvikler ungdom menneskeverd, respekt og demokrati på et tidlig stadium av livet deres.

Digital kompetanse som literacy?

Carl Fredrik Dons har skrevet en fin artikkel der han drøfter digital kompetanse som literacy. Dons bruker begrep som "media literacy" og "digital literacy" og viser til Svein Østerud (2004) sin definisjon av "literate" som "innebærer å være en kompentent deltaker i en læringssituasjon der skriftspråket eller andre symbolske medieringsformer er invovert". Dons viser og til Kirsten Drotner som i boken Medier for fremtiden (2001) sier at barn og unge lever i en konvergerende mediekultur. Med det mener hun at ungdom bruker mediene, lærer av dem, og overfører kunnskapen de tilegner seg mellom de ulike arenane de opererer i. Dette er interssant når vi kommer til skolens tilrettelegging av barnas læring. Er læreren (digital innvandrer) i stand til å tilrettelegge for læring i de kontekster hvor elevenes (digitalt innfødte) literacy-forståelse kjennetegner sammensmelting av bilde, lyd, film og mobilteknologi? Kan vi risikere at lærerens faglige autoritet svekkes hvis lærere ikke er kompetente innen dette nye feltet?

Lærebøker eller nettbaserte læringsressurser?

Det er meningen at digital kompetanse skal integreres i alle fag skal vi tro Kunnskapsløftet. De fleste lærebøker har tatt høyde for dette gjennom å opprette nettsteder som kan kyttes opp mot læreboken. Men er dette nok? Blir ikke undervisningen preget av læreboken og tradisjonell klasseromsundervisning, heller enn ulike (oppdaterte) kildetilganger og nye arbeidsmetoder i skolen? Er det slik at læreboken blir det viktigste pedagogiske styringsinstrumentet for bruk av digital kompetanse i fagene? Bestemmer lærebøkene hvilke tekster vi skal legge vekt på og hvor kildene er hentet fra? Da kan man stille spørsmålet om det blir for ensidig. Skal et bokverk i faget norsk, styre kildetilgang, metoder og velge hva som viktig for lærere og elever i mange år? Jeg vil påstå at dette snevrer inn horisonten til lærerne. Det står heller ikke i stil til mangfoldet, metodene og kildetilgangen som ungdom forholder seg til i dag. Skal vi ta i bruk IKT innholdmessig og ikke bare instrumentelt, må skolen utfordres til i mye større grad å ta denne diskusjonen på alvor.

Del & Bruk

Jeg har oppdaget en veldig bra nettside for pedagoger, lærere og skoleledere. Denne siden er et

funn for oss som jobber i skoleverket og en glimrende anledning bruke nettet på nyttig måte. "Del det du har, bruk det du får" anbefales herved på det varmeste. http://delogbruk.ning.com/

Logg deg inn og finn en gruppe som passer deg!

Screenagers

Rune Krumsvik skriver i boka "Skulen og den digitale læringsrevolusjonen" (2007) at før en gjennomsnittlig "screenager"(generasjonen som har vokst opp med en digital hverdag dominert av internett og mobiltelefon) når 21- årsalderen har han/ho brukt 15000 timer til formell utdanning, 20000 timer til tv-titting og 50000 timer foran datamaskinen. Formidable tall! Det er ingen tvil at de uformelle læringsarenaene har økt i omfang om dette stemmer. Mitt spørsmål er da, kan vi forvente at godt voksne lærere vil ta innover seg den nye teknologien og bruke metoder i undervisningen de kanskje ikke er kjent med? Og hva skjer eventuelt med motivasjonen til skoleungdom om de ikke får bruke det arbeidsverktøyet de er mest familiær med i skolesammenheng?