Test infographic
for 9 år siden
13. okt. 2009
Nye undervisningsmetoder?
Nye læringsformer er på fremmarsj(håper vi), men det sosiokulturelle perspektivet kommer i konflikt med det tradisjonelle klasserommet. Hvordan kan vi snu trenden med lærerundevisning basert på egen erfaring mot mer forskningsbasert læringsteori? Ola Erstad mener, som flere er inne på, at skolen må tenke nytt og utforme en pedagogikk som er i bedre stand til å møte det nye kunnskapssamfunnet. Kjell Atle Halvorsen er inne på det samme når han hevder at skoleledere og lærere trenger en "digital kompetanse" som omfatter innsikt i kompleksiteten i de utfordringene skolen står overfor". Skoleledere har ansvar for å skape en best mulig læringssituasjon for elevene i skolen. Men klarer han/hun det alene? Jeg tenker at kanskje må vi ta til orde for at forskere bør samarbeide mer i praksisfellesskapet til skolene for å endre metoder, vurdering og økt elevmedvirkning?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Det er kjekt å følge bloggen og refleksjonene dine Gunnar!
SvarSlettJeg kunne godt tenke meg at en forsker fulgte skolen vår og utviklingen på skolen. Gjerne gjennom en lenger periode. Vi må kan hende gjøre dette via prosjekt som aksjonslæring? Rektor kan ikke klare oppgaven uten lærerene på lag. Hva må rektor gjøre for atlærerne blir med på laget, for sammen å utforske og reflektere rundt egen, og skolens praksis?
I JAO henviser i sin blogg til Hildegunn Otnes og boka ”Å være digital i alle fag”. JAO anbefaler boka på det varmeste. Han skriver videre: "Hildegunn Otnes skriver innledningsvis følgende; ” Først når vi også klarer å endre praksisene, målrettet og gjennomtenkt, er vi digitalt kompetente.”
Vi kunne sikkert trenge hjelp utenfra! Hvor mye koster det å få Kjell Atle, eller andre, til å veilede og forske på oss, og sammen med oss? Aksjonslæring og aksjonsforskning henger sammen, og blir brukt en del.
Eller holder det at vi allierer oss med entusiastene på skolen? Vil flertallet av lærere være villige til å endre praksis?
Mange spørsmål...
Jeg ville tatt kontakt med pedagogikkmiljøet på Høgskolen på Lillehammer hvis jeg var det. Sjekk om det er mulig å definere et fellesprosjekt. Dette er en god ide!
SvarSlettI England har man utviklet en modell der rektorer fra nabokummuner, pensjonerte rektorer eller andre innsiktsfulle personer med relevant erfaring bistår rektor som kritisk venn. Det hjelper ofte godt å ha en person som går ved siden av seg en periode, observerer, samtaler, og stiller noen konstruktive spørsmål om hvorfor man gjør ting slik man gjør dem, og kanskje kommer med et og annet forslag. Skulle gjerne ha deltatt i et slikt prosjekt sjøl. Men så var det denne tiden, da...
Men jeg tror du må skynde deg å bli rektor sjøl, Gunnar!
Du tar opp skoleleders ansvar for å skape en best mulig læringssituasjon for elevene i skolen og stiller spørsmålet: Klarer han/hun det alene? Nei jeg tror ikke det. Vi som skoleledere kan vel bare indirekte påvirke arbeidet i klasserommene gjennom lærerne våre, gjennom distribuert ledelse. Men jeg anser det som viktig at vi ofte etterspør det som er distribuert av ledelsesoppgaver, både for å kunne støtte og ev. følge opp. Plangruppa vil vel i de fleste tilfeller være en god medspiller for rektor og følge opp det pedagogiske utviklingsarbeidet i teamene som igjen er initiert av plangruppa. Vår skole var i to år knyttet til en veileder fra Høgskolen i Østfold gjennom et kommunalt etterutdanningsprosjekt. Det opplevdes som svært nyttig å få en "kritisk venn" fra et høgskolemiljø som kunne komme med kritiske, men konstruktive kommentarer og utfordringer til oss i plangruppa, på de ulike forholdene ved skolen som vi ønsket en veiledning på, og som vi så fikk i oppgave å ta med tilbake i organisasjonen for å sette det på dagsordenen i fellesmøter der.
SvarSlett