Datamaskin i småskolen i et sosiokulturelt perspektiv

For noen år tilbake deltok jeg i et prosjekt der man skulle skrive seg til lesing ved hjelp av datamaskiner i småskolen. Det viste seg raskt at denne typen undervisning brøt med konvensjonell klasseromsundervisning. Tekstskaping ble for meg og klassen det å skrive meningsfulle tekster sammen med hverandre. Vi la vekt på barnas bakgrunn og erfaringer, og at skrivingen hadde et formål. Datamaskinene møblerte vi slik at ble en naturlig del av klasserommet. Ved å integrere datamaskinene i klasserommet ble det naturlig å bruke dem i den daglige undervisningen for elevene. I metoden vi brukte, tekstskaping på data, oppfordret vi elevene til å samarbeide om det de skrev. De stod to og to sammen når de skrev teksten. Barna hjalp hverandre gjennom denne arbeidsmetoden til å bearbeide innhold, nye ord og begreper til den endelige setningen/teksten. Sten Ludvigsen er inne på dette i artikkelen sin om "Læring og IKT" når han fremhever det å stimulere til eksplorerende samtaler. Han henviser til Mercer mfl. (2004) som mener det å dele kunnskap, lytte, begrunne og komme fram et resultat er viktige aspekt i et klasserom. På den måten kan trekke veksler på elevenes bakgrunn og forkunnskaper. Å jobbe etter en slik modell som dette kan være krevende for lærere som er opptatt av å ha den hele og fulle kontroll med undervisningen. Men den gir til gjengjeld et større utbytte når man obseverer hvordan barna utvikler seg gjennom samspillet dem imellom. Andreas Lund (2006) skriver i sin artikkel om "Wiki i klasserommet", ". "I et et sosiokulturelt perspektiv er ikke eleven kun et individ som i møte med et nytt språk prosesserer og assimilerer vokabular og stukturer, men en deltaker i et språfellesskap der man i økende grad nyttiggjør seg sosiale (andre deltakere), semiotiske (tegn, sjangere), og materielle (pc) ressuser. Det sosiokulturelle perspektivet må jeg innrømme at jeg opplever som inspirerende innen dagens forskning.