7. okt. 2009

Lærerrollen i nye kontekster

Torleif Grønli har et veldig interessant innlegg om lærerrollen i bloggen sin 6. oktober. Han stiller spørsmål om pedagoger er komfortable med å bruke IKT som verktøy i skolen, og om bruken av artefakten endrer lære- og kunnskapsynet vårt? Torleif skriver videre at med innføring av IKT har vi fått en teknologi som bryter med vår tradisjonelle epistemologi, og at lærere kanskje ikke har fått den hjelp de trenger for å håndtere utfordringene bruken av IKT krever i skolesammenheng. Rune Krumsvik (2007) skriver i boken sin "Skulen og den digitale læringsrevolusjon" at de unge bruker stadig flere digitale kilder når de søker kunnskap utenfor skolen. Dette er en motpol til hva den etablerte skolen har stått for. Jeg tror det tvinger seg fram en annen forståelse av kunnskapsformidling enn det som har vært vanlig fram til i dag i den norske skolen. Det synes nødvendig for de unges del, og ikke minst for å sikre at skolen når fram med det den skal formidle. Da er det nærliggende å peke på et sosiokulturelt perspektiv på læring. Skal vi søke kunnskap i dag ser vi hvordan mange er i ferd med etablere nye metoder og sammenhenger for å oppnå det. Aktiv deltakelse og et utstrakt samarbeid mellom elever og pedagoger blir sentralt for å oppnå læring. Hauge, Lund og Vestøl (2007) som jeg har nevnt før i denne bloggen sier at "Digitale teknologier gjør det påtrengende nødvendig å forholde seg aktivt til kunnskapene i elevens livsverden og de stadig skiftende representasjonsformene i skolens eget fagfelt". Lærere har normalt ikke vært fortrolig med denne type samarbeid innenfor profesjonen sin, kanskje den digitale revolusjonen kan endre på det?


2 kommentarer:

  1. Du skriver godt og reflektert om dette, Gunnar. Skal vi få gjennomslag for et nytt syn på kunnskap, læring og undervisning, må vi også betrakte elevene i et annet perspektiv enn det "tradisjonelle", som handlende subjekter, ikke som objekter. Jeg undres mange ganger over hvorfor det er så vanskelig å møte elevene som aktive medvirkende - aktører - i sin egen kunnskapsutvikling. Kanskje var det noe slikt Ivar Bjørgen var på jakt etter da han skapte begrepet Ansvar for egen læring? Men det har etter hvert blitt et skjellsord, i alle fall her jeg jobber.

    SvarSlett
  2. Det er spennende refleksjoner du gjør deg Gunnar.
    Jeg leste en artikkel i skolemagasinet nr 4 2009 som også tar for seg nødvendigheten av en endret lærerrolle i skolen. Den handlet om forskning på hvordan skolen må kunne tilpasse seg de endringene som skjer/man antar vil skje i samfunnet i åra fremover, hvordan internett og IKT dramatisk har endret tilgjengeligheten på informasjon og kunnskap for alle (og deriblant våre elever), og hvordan dette nødvendigvis må få innvirkning på kunnskapsformidlinga i skolen.
    Det forventes i tida fremover at nettsamarbeid vil stå i fokus, og at utviklingen vil fortsette fra et passivt forbruk til aktiv deltakelse av elevene og der det å skape og dele vil stå sentralt. Skolen må derfor dyrke frem ”kunnskapsutviklende elever, fremfor automater som kan gjengi fakta som kanskje aldri kan anvendes praktisk”, og skolen må ” fokusere på trening i å bygge en fremtid i et samfunn som er stadig mer avhengig av oppfinnsomhet, kreativitet og nyskaping”. Det blir viktig at elevene må kunne forstå og effektivt bruke tilgjengelig informasjon for så i neste omgang kunne utvikle, bruke og tilpasse personlig anvendbar kunnskap.
    Man trenger derfor lærere som ”ivrer etter å finne ut, skape og utvikle nytt sammen med elevene”.

    SvarSlett